Hjem Malerier Bergen 2002 Trondheim 2003 Tromsø 2004 Lillehammer 2005 GØteborg 2006 Tromsø 2007 Kontakt
Tromsøtreffen 1997-2007 10 års jubileum
   
En liten historie om Tromsøtreffene

Forord:
Uten å nedvurdere Ishavskatedralen som byens ikon har jeg tatt med i innledningen en praktbygning både innvendig og utvendig, og den lå i byen bare så du vet det.

Da jeg foreslo å skrive litt for å redegjøre for hva Tromsøtreffen er og hvordan den ble til skulle det bli på maks en A4 side. Etter å ha framlagt saken for noen få, skjønte jeg straks at det kunne bli en bok, ja ikke minst fra May Carla. Jeg har likevel tillat meg å bruke noe av det tilsendte stoffet for å fylle ut en del som jeg ikke husket eller hadde kjennskap til.
Innholdet skulle i minst mulig grad nevne navn på personer eller episoder. Heller å konsentrere seg om hvordan det var i Tromsø for ca. 50 år siden.
Dette innlegget er også ment å gi en ramme rundt Tromsøtreffene og hjelpe på husken, a-ha opplevelser.

Jeg har snakket med noen som sier de ikke har noe der å gjøre. Da sier jeg: Ikke vær så egoistisk for det er flere som vil sette pris på og glede seg over, ja, at nettopp du stikker innom. Føler du deg forlegen for tidligere meritter, har du i hvertfall ikke noen grunn til å utebli, for vi snakker med hverandre og ikke om hverandre. Stikk innom når det passer og vær hjertelig velkommen. Det er ikke møteplikt og du kommer når du vil og kan gå når du vil. Det ville være hyggelig å se deg.

Treffene er den første lørdag i måneden på Rorbua på Aker brygge i Oslo fra kl 1200 og så lenge du har lyst.

Det ble over tre A4 sider med tekst inklusiv en lang innledning.
   
Først kapittel - Oppveksten

Tromsø var en liten by for de som vokste opp der i nord for over 50 år siden. Det var den gang ingen låste døra, og besøk når midnattssola sto på det høyeste var mer vanlig enn uvanlig.

Den gang visste alle noe om alle og de fleste på samme alder kjente hverandre, ja slik var det i en by med ca. 15.000 innbyggere. Hvem husker vel ikke ”Sagfilajørgen”, ”Mandolin”, ”Zakariassen” med Devold trøya som solgte lodd, m.f?
Hest og vogn var et vanlig syn i bybildet og vi måtte ta ferga for å kunne kjenne fastlandet under beina. Telegrafbukta var utenfor bygrensa og midt oppe på øya spente man på seg skiene og var ute i marka.

Var man ute og fiska kokte man den ofte i fjæra, ja havvann er jo salt og den gangs forurensing ble nok drept i kasserollen mellom fisk, lever og rogn. Hadde man ikke poteter var midnattssolen eller en kjærlig armkrok en god erstatning. Noen minnes nok dansekveldene på Håndverkeren, Grand, Nyløkken og flere andre steder. Ja, noen steder skulle man sjekke eller sjekkes opp.

Tromsøs navle var for mange Verdensteatret med Stenersen i lagerfrakk som den regjerende autoritet. Han spredte skrekk og frykt blant oss unge for ikke å bli kastet ut av kinokøa. Ja, selv å bli klemt mot jernrekkverket eller kjettingen foran var ingenting mot den regjerende autoritet. Det eneste måtte være tunga som en kald vinterdag satte seg fast i rekkverket som kunne være verre.
Kinoen er oppusset, maleriene i salen praktfulle. Tarzan og Jane er der fortsatt, det samme er tomhylsene foran første rad etter at Hoppalong Cassidy sist red over lerretet.

(Under en eksklusiv omvisning sist sommer på Verdensteatret ble jeg også vist et lite rom som har fått navnet Stenersenrommet).

Husker du nyttårsaftenene hvor folk kom ut av hus og restauranter og bølget fram og tilbake mellom Grand og Rønnehjørnet? Ja, Storgata var svart av folk som lo og hygget seg. Og minnes dere faklene i fløyfjellet som en hilsen inn i et nytt år?

En annen historie var langfriminuttet hvor vi stjal neper på torvet, eller vi kjøpte nystekt loff hos baker Krane eller ”feskekakan” hos Fredriksen i Kongsbakken for 10 øre stk.
Og så var det gutta med kortbukser, skrubbsår på knærne og jentene som gikk i korte skjørt…mmm. Det var en herlig by å vokse opp i.

Hvor er alt blitt av, vi får det ikke tilbake, men det er en hyggelig ballast å ta med seg videre i livet.



Andre kapittel - Opprinnelsen

I de årene var det flere som flyttet ut på grunn av arbeid, kjærlighet, utdannelse eller for å søke lykken et annet sted. På Hamar satt en dame som savnet den hjembyen ho hadde reist i fra. Hva gjør jeg nå tenkte May Carla Sørensen (Jenssen) en september dag i 1997 Hun kontaktet sine Tromsø venninner på stedet. Fra tanke til handling. Invitasjoner ble sendt og jungeltelegrafen gikk sin gang. Det første treffet ble arrangert på Hamar samme år. Og så var det etablert, ja, for utflytta Tromsøværinger. Treffet på Rica Olrud Hotell på Hamar ble en suksess med 128 utflyttere for å mimre om felles opplevelser og oppvekst. De kom fra inn og utland, til og med fra USA, England og Frankrike.

Så var det hele i gang og det var et ønske om flere treff. Det ble bestemt og samles annen hvert år til fornyet oppfriskning av hendelser og glemte historier. Senere ble det hvert år, etter at flere begynte å huske så mye og hadde mye å fortelle. Fordelen med alderen er at hukommelsen kommer tilbake. De opplevelsene man hadde glemt og lagt bak seg i yngre år, blir nå brakt fram igjen.

Senere er det blitt arrangert turer med båt og buss. Tromsø er besøkt med to vellykkede turer.
I Bergen og Trondheim har vi også besøkt og møtt utflytta Tromsøværinger.
På turene blir historier fortalt til latter og sang med god mat og drikke i hyggelig samvær.
Etter Hamar i 1997 kom Tromsø i -99, igjen Hamar i -01 og årene etter er som kjent dokumentert med bilder fra de steder vi har besøkt.

Det arrangeres en høsttur i november for å handle ”julebrus og pølse”, som oftest til København og en vårtur ut i det blå.
Det å komme sammen litt oftere ble også et ønske for de som bodde i Oslo og omegn. Vi møtes nå på Rorbua etter en noe omflakkende tilværelse fra Lille Tromsø, Håndverkeren, Stortorvets Gjæstgiveri, Maud, Det Gamle kjøkken.

Treffene har også skapt nye og gjenforente tidligere bekjentskaper. Praten går livlig med god mat og drikke for de som vil. Er du i tvil så følg lyden til Rorbua på Aker Brygge som ligner den du forlot en gang, og der finner de ”Tromsøflaket” til høyre når du kommer inn døra.



Tredje kapitel - Regler og oppførsel

Tromsøtreffen heter det og ikke noe annet. ”Treff” og ikke klubb.
De eneste husreglene for å være et ”Treff” medlem er at du må være passert 50 år, å ha godt humør.

I 2012 gikk May-Carla dessverre bort, en viktig kromtapp i Tromsøtreffen hvor hun var en organisator med en positiv personlighet uten å forlange noe for sin innsats. Hun kjente de fleste, husket navn og viste mer om de enkelte en man viste om seg selv.
Hun var alltid oppmerksom og møtte deg med et smil som om du var hennes beste venn. Hun informerte om nyheter fra Tromsø og oppdaterte oss om hendelser til personer og deres helse eller bortgang. Det er blitt holt en minestund for henne på Aker brygge/Rorbua og hun vil være i blant oss i tankene så lenge Tromsetreffen eksisterer.

Tromsøtreffen vil leve vider og nye ildsjeler har tatt opp hansken May-Carla etterlot seg, for treff på Aker Brygge/Rorbua vil fortsette. Nye turer vil bli planlagt og hyggelige sammenkomster hver første lørdag i måneden vil også forsette som før.

Vær hjertelig velkommen for å slå av en prat, så enkelt er det.

Hilsen AS